VERDENSBILDER, HELLIG LYD OG LIVSRITUALER
WORLDVIEWS, SACRED SOUND AND LIFE RITUALS
NORSK POESI - både sangpoesi og poesi som leses - er en av de rikeste, nasjonale arvestykker Norge har. Som norsk barn - født i Japan - ble norsk sang og salme-poesi mitt aller viktigste "norske hjem"mine første åtte år.
NORSK POESI forbinder våre tradisjoner med verdensvide tradisjoner, uten å gå på kompromiss, verken med det nasjonale, lokale eller globale. Mange av våre "mest" norske diktere hadde en bevisst global horisont. Noen av de måtte utenlands for å beskrive poetisk sitt eget land.
NORSK POESI er med sine mange stemmer, selvstendige uttrykk for norsk natur, perler av naturmystikk, og tildels anti-konfesjonell kristen, religiøs hengivenhet, som dyrker friere Guds-forestillinger av forskjellig art og grad. Det er en gave til folket og til min egen rolle som prest og salmeforsker.
Svært mange norske poeter har bidratt til verdensbilder, hellig lyd og livsritualer i samfunnet.
VIDAR SANDBECK og HANS BØRLI er to av de. I 2005 forrettet jeg Sandbecks gravferd. Hans enke, Målfrid, er min gode venninne. På denne siden presenterer jeg artikler om et religiøst element i disse dikternes poetiske univers.
I denne antologien, utgitt 2019, skriver jeg om “Paradisviser og Provinssalmer. En religiøs dimensjon i Vidar Sandbecks sangpoesi.” Jeg gravla Vidar Sandbeck i 2005. I 2019 ble jeg valgt til leder av Sandbeckstiftelsen, som hvert år deler ut prisen “Regnbågåbrua”. I stua hjemme har jeg ei visefjøl med samme tekst, som jeg har fått av min venninne, Målfrid Sandbeck, hans enke.
Min artikkel “Med Børli i gravøl”, viser hva som står på spill når vi følger de døde over grensa mellom liv og død i kirkelige ritualer. Jeg påstår at Børlis poesi sammen med Pierre Teilhard de Chardin “venter oss fra framtiden”. Hva mener jeg med det? Det utdyper jeg i teksten:
