PÅ DENNE SIDEN FINNER DU BILDER, TEKSTER,
             TANKER OG TONER FRA MIN JAPANSKE ARV OG INTERESSE.

Den norske gren av misjonsfolket jeg ble født inn i, kom fra Kina. Dramatiske fortellinger om mine "misjonærtanter- og onklers" møte med kinesere, russere og japanere i Manchuria (eller Manchoukuo)  - sammen med bibelfortellinger, norske folkeeventyr, norsk krigshistorie og familiefortellinger - preget oppvekstmiljøet. Som del av et globalt, kristent fellesskap, var barna like viktige aktører som de voksne: familier sendt til verden av det norske misjonsfolk for å gjøre Gudsriket og Jesus kjent, uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse, klasseskiller, økonomi, politikk og nasjonale grenser. Det var et globalt evighetsprosjekt med personlig og subjektivt ansvar. I ettertid sier forskere at demokratiutvikling henger tett sammen med protestantiske misjonsbevegelser (f eks Robert Woodberry). Av indre og ytre grunner måtte jeg tidlig utvide og opponere mot sider ved mitt folks virkelighetsbeskrivelser. Noen av de ytre er knyttet til en skjebnesvanger, ødeleggende dobbelthet i min fars liv og virke. Det skriver jeg om i et tredelt bokprosjekt med tittelen "Mellom Sakura og Hiroshima"I-III. Første del et et rekviem for min far. Med gamle slidesbilder og egne tekster forteller jeg min (personlige og faglige) historie i et familiært, religiøst og globalt, tidshistorisk perspektiv. Modernisering, verdenskriger og religionsmøter skjer side om side i en fart verden aldri før har sett. Å orientere seg er viktig og vanskelig. Gjennom alt dette er Japan blitt mer og mer kjært for meg. Det har også Norge, familie, folk, venner og bekjente. En altfor stor verden. Men absolutt min egen...! Etter 44 år (2008) vendte jeg tilbake til mitt første hjemland Japan for å studere japanske religioner på NCC i Kyoto. Etter det har det blitt jevnlige turer, sist i 2019 for å bestige Mt Fuji, 60 år etter mine foreldre. Været tillot ikke topptur, men vi var bare 300 meter under vulkankrateret. Kanskje jeg fullfører turen seinere.